Å lage egen yoghurt gir en smaksopplevelse og kremete tekstur, som butikkjøpte varianter ikke kan måle seg med
Yoghurt
Å lage egen yoghurt gir en smaksopplevelse og kremete tekstur, som butikkjøpte varianter ikke kan måle seg med. Mange tror feilaktig at yoghurtproduksjon er en komplisert prosess, men realiteten er at det er overraskende enkelt. Med bare to grunnleggende ingredienser – melk og en yoghurtstarter – kan du lage din egen yoghurt. Prosedyren er rett frem: varm opp melken, tilsett starteren, la det stå lunt for å fermentere, og avkjøl deretter i kjøleskapet for lagring. Yoghurt har en rik historie som strekker seg tilbake til Mesopotamia, omtrent for 7000 år siden. Den anses som et naturlig probiotikum, som bidrar til en sunn tarmflora. Nyere forskning understreker viktigheten av god tarmflora for immunforsvaret og antyder en sammenheng med redusert sykdomsrisiko og potensielt lengre liv. Historier fra Bulgaria, der yoghurt har vært en del av dagligkosten, peker på en lengre og sunnere livsstil blant bønder.
Når du lager yoghurt, kan du også få Kaymak – et tilleggsprodukt som er et lag av fett som danner seg på toppen etter fermenteringen. For å få Kaymak, trenger du imidlertid råmelk eller upasteurisert melk, som gir en enda rikere smak. Selv om kommersielt salg og markedsføring av råmelk eller upasteurisert melk er forbudt i Norge, kan du fortsatt anskaffe det direkte fra noen melkeprodusenter, gitt at du spør spesifikt. Vanlig butikkmelk fungerer også utmerket, og mengden yoghurt du ender opp med vil tilsvare omtrent mengden melk du bruker. Å lage yoghurt selv lar deg tilpasse mengden etter behov, men siden prosessen tar litt tid, kan det være lurt å produsere nok til omtrent to ukers forbruk om gangen.
Ingredienser
Yoghurt med 3,5 % fett:
13 dl h-melk
Yoghurt med ca. 6 % fett – dette er mest lik original gresk/tyrkisk yoghurt
12 dl h-melk
1 dl matfløte 22 %
Yoghurt med ca. 12 % fett:
10 dl h-melk
3 dl kremfløte.
3-4 spiseskjeer yoghurt som ikke er ultrapasteurisert. Mao levende og aktiv yoghurt. Det går fint med en god kvalitet butikk kjøpt som feks. gresk yoghurt
Smaktilsetting om ønskelig
4-5 teskjeer vaniljesukker
4-5 spiseskjeer melis
Annen smakstilsetning etter eget ønske.
Fremgangsmåte
Oppvarmingsfasen:
- Velg en tykkbunnet kjele med lokk som kan romme all melken og fløten du planlegger å bruke.
- Varm opp blandingen på middels varme til minst 82 grader, men vær nøye med å justere varmen for å unngå at noe brenner seg i bunnen.
- For en tykkere yoghurt, kan du la blandingen småkoke på lavest mulige varme i 10-12 minutter. Dette bidrar til å konsentrere yoghurten ved å redusere vanninnholdet.

Å plassere kjelen i ovnen gir en jevn temperatur, noe som er fordelaktig. Det er bedre å bruke 35 °C enn å ha det for varmt, siden for høy temperatur kan stoppe fermenteringsprosessen og gjøre yoghurten kornete.
Fermenteringsfasen:
- Når melkeblandingen er kokt og avkjølt til 44-45 °C, tilsett yoghurtstarteren og rør godt til den er helt oppløst.
- Dekk til med lokket.
- For å fermentere yoghurten, kan du enten plassere kjelen i en ovn forvarmet til 40 °C, justere temperaturen ned til 35 °C om nødvendig, eller pakke kjelen inn i et tykt pledd og sette den på et varmt sted, som for eksempel et baderomsgulv med varmekabler. La yoghurten stå i minst 6-7 timer for fermentering. Selv om lengre tid kan gi en syrligere smak, viste egne eksperimenter at det ikke var stor forskjell på syrligheten mellom 6-9 timer, men at yoghurten ble tykkere etter 7-8 timer.
Kjøling og smakstilsetning:
- Etter fermenteringen, hvis du ønsker en enda tykkere yoghurt, kan du la den renne gjennom et kaffefilter eller osteklede for å fjerne ytterligere væske.
- For de som vil tilsette smak, sett til side ca. 1 ½ dl av yoghurten som starter for neste gang før du tilsetter smak til resten.
- Smakstilsetning er fleksibelt; jeg brukte for eksempel rundt 4 spiseskjeer melis for sødme og litt vaniljesukker. Tilpass dette etter egne preferanser.
- Overfør yoghurten til lufttette glass og la den kjøle ned i kjøleskapet i minst 12 timer. Dette hjelper yoghurten å tykne ytterligere og den vil holde seg frisk i 10-14 dager i kjøleskapet.
Serveringsforslag:
Yoghurten du har laget, enten naturell eller med tilført smak, tilbyr et bredt spekter av bruksområder. Den kan nytes ren som den er, eller brukes som et friskt tilbehør til frukt og bær. For de som er glad i middelhavskjøkkenet, er hjemmelaget yoghurt perfekt for å lage tzatziki, en klassisk dipp eller saus som er populær i både Hellas og Tyrkia. Yoghurten kan også benyttes på samme måte som rømme i ulike retter. Mulighetene for bruk er praktisk talt ubegrensede, begrenset kun av din egen kreativitet og smak. Utforsk og eksperimenter med yoghurten din for å oppdage nye og spennende måter å inkludere den i dine måltider.
Allergi:
Yoghurten er naturlig glutenfri og kan gjøres laktosefri ved å bruke laktosefri melk og fløte. Mange med laktoseintoleranse finner at yoghurt laget med vanlig melk tåles godt, siden laktosen i stor grad brytes ned under fermenteringsprosessen. For å være på den sikre siden, anbefales det å lage yoghurten med laktosefri melk dersom du ønsker å unngå laktose helt. Dette gjør hjemmelaget yoghurt til et tilgjengelig alternativ for de fleste, uavhengig av om man har gluten- eller laktoseintoleranse. FOODMAP avhenger av hvor den individuelle tålegrensen for fermenter laktose ligger. Helt garanter lavt FOODMAP får man ved å benytte laktosefri melk og fløte.
Les kort om hva yoghurt er og opprinnelsen: Yoghurt
Les en litt mer omfattende artikkel om yoghurt (engelsk tekst): Yogurt
Ønsker du virkelig å fordype deg i helsefordelen ved fermenterte melkeprodukter, yoghurt og probiotika kan du lese den svært omfattende metaforskningsartikkelen fra National library of medicine (engelsk tekst): Yoghurt science