Mini-pizza (NO)

Mini-pizzaen er laget i en middelhavsdiett-versjon, som er sunn og næringsrik

 

Mini-pizza

Denne grove mini-pizzaen er en sunn og næringsrik middag for én person. Du kan selvfølgelig øke mengden og lage flere små pizzaer eller en større pizza. Mini-pizzaen egner seg til å steke i en airfryer, som jeg har gjort her. Hvis du ikke har en airfryer, kan du bruke en vanlig stekeovn. Du kan også lage bunnen med fint mel, men da vil pizzaen mette mindre og ha mindre næring og fiber.

 

Mini-pizzaen er laget i en middelhavsdiett-versjon, som er sunn og næringsrik. Det er en myte at den sunne middelhavsdietten ikke inneholder mel og karbohydrater. Den gjør det, men man benytter fullkorn og grove kornprodukter. Du kan avgjøre selv hvor sunn og næringsrik pizzaen blir ved å velge din egen topping ut fra hva du selv foretrekker. Jeg har et forslag til en helt vegetarisk pizza, som gjør dette til en svært sunn middag.

 

Oppskriften gir en pizza med en diameter på 18 cm. Hvis du dobler deigmengden, kan du lage en pizza på 25 cm, og hvis du tripler deigmengden, kan du lage en stor pizza på 31 cm.

 

Ingredienser

60 g grovt speltmel
40 g fint speltmel
60 g vann
2 g tørrgjær
2 g salt
½ teskje sukker

Olivenolje (EVO)

 

Fyll

Dette bestemmer du selv etter egne ønsker og preferanser.

Forslag til en vegetarpizza se bilde og topping lengre ned i oppskriften

 

Saus (til 2-3 mini-pizzaer)

3 ss ketchup
1-2 ts chilisaus
2-3 ts rømme eller creme fraiche

 

Topping

1-2 ss finhakket løk
6-8 aspargestopper (forvellet eller forkokt i 2 minutter før de legges i kaldt vann)
3-4 mini-plommetomater i skiver (Legge de mellom to lag tørkepapir, for å få ut en del fuktighet)
Litt forstekt sopp i skiver eller biter
4-5 oliven uten sten i skiver
50-70 g revet god ost
4-5 ts revet parmesanost

 

Krydder

Tørket oregano
Salt
Pepper
Fersk basilikum

 

Fremgangsmåte

1. Varm opp vannet til maksimalt 40°C i en liten bolle, ha i sukker og rør til sukkeret er oppløst.
2. Ha deretter i tørrgjæren og miks godt sammen. Sett blandingen til side og la den stå i 8-10 minutter.
3. Ha mel og salt i en annen bolle, miks det sammen.
4. Ha deretter i gjærblandingen.
5. Bland ingrediensene godt sammen til du får en fin deig.
6. Ha litt olje på en arbeidsflate, legg deigen på den og elt den i 2-3 minutter. Form den til en liten ball.
7. Ha litt olje i en bolle, legg deigen i bollen og vend den slik at den blir dekket av litt olje. Dekk den til med plastfolie eller lignende og la den heve i ca. 1 ½ time.

 

 

Montering

1. Denne deigen skal ikke kjevles ut! Gjør klar et bakepapir med en diameter på 20-21 cm.
2. Trykk ut deigen til en sirkel med maksimalt 18 cm i diameter. Hvis du lager en større pizza enn dette, vil den ikke bli luftig når den er ferdig stekt.
3. La pizzaen hvile og heve under et dekke i 10 minutter.
4. Ha saus på pizzaen og fordel asparges, tomater og oliven jevnt utover.
5. Dryss over løk og revet ost.
6. Ha på 1-2 teskjeer parmesan og krydder.

 

 

Stekes i airfryer: 200°C i 6-7 minutter.

Stekes i vanlig stekeovn: Forvarmet til 220°C på øverste rille i 12-15 minutter.

 

Servering: Ta pizzaen ut av ovnen og dryss over 1-2 teskjeer parmesan og litt olivenolje. Ha eventuelt på fersk basilikum.

 

Allergi: Inneholder gluten og er tilnærmet laktosefri. Bruker du en modnet ost, vil laktosen være nedbrutt. Hvis ikke, kan du kjøpe en laktosefri ost. Parmesan inneholder svært lite laktose fordi det er en hard ost som er modnet i 18-24 måneder. Det er mest laktose i rømme eller crème fraîche. Det er 2-3 teskjeer i hele sausen, og de fleste tåler denne mengden. Syrnede melkeprodukter har mindre laktose enn andre. Hvis du vil være ekstra forsiktig, kan du bytte ut rømme/crème fraîche med en laktosefri variant. Pizzaen inneholder løk, sopp, tomater og eventuelt asparges, som kan være høyt FODMAP. Mer enn 12 gram asparges gir moderat FODMAP. Alle ingrediensene i denne pizzaen er imidlertid så beskjedne at de ligger under grensen for høyt FODMAP. Summen av dem kan imidlertid gi et høyt til moderat nivå, spesielt sammen med spelt som er definert å ha moderat innhold. Du vet ofte selv best hva du tåler. Hvis du er usikker, kan du bytte ut grønnsakene med andre grønnsaker som du liker og som du er sikker på at du tåler.

---

Hva er middelhavsdietten. Artikkel på norsk fra Norsk helseinformatikk: Middelhavsdietten

Hva er middelhavsdietten. Les en kort artikkel på engelsk fra Harvard Medical School: Mediterranean diet

Les mer hva forsking sier middelhavsdietten gir av helseeffekter. Artikkel på engelsk fra Harvard School of Public Health: Mediterranean diet