matintoleransen

Jeg forsøker å skrive litt om matintoleranse i oppskriftene. Derfor er alle oppskrifter merket nederst med Allergi:

 

I all hovedsak forsøker jeg å informere om det er laktose, gluten, nøtter og FODMAP innholdet i de forskjellige rettene. Gir også forslag til hvordan du kan endre retten slik at den passer der det er mulig. Det er også forskjell på matallergi og matintoleranse, selv om folk i dagligtalen ikke skiller. Jeg bruker dem også om hverandre.

Generelt kan man si at ved en allergi så reagerer immunforsvaret på et eller annet allergen. Dette er gjerne allergener som er helt naturlig, men som kroppen tolker som en fare. Da er det som regel proteinet i matvaren som det reageres på. Gluten i kornprodukter er et slikt protein. Man må da helt unngå matvarer med dette allergenet resten av livet. Ved matvareintoleransen så reagerer generelt ikke immunforsvaret. Da er det tarmen som reagerer ved at den ikke klarer å spalte og fordøye matvaren. Det er også en individuell tålegrense, slik at man ikke nødvendigvis helt må unngå matvaren. Reaksjonene ved matintoleranse kan komme etter bare få timer, eller etter ganske lang tid. Symptomene er gjerne; luftsmerter, generelle magesmerter, diare, hodepine, konsentrasjons og oppmerksomhetsproblemer, utmattelse med mer. Laktose fra melkeprodukter er et karbohydrat som mange reagerer på. Faktisk har ca. 70-75 % av verdensbefolkning problemer med laktose, selv om det er et mindre forkommende problem i Skandinavia. Det rapporters likevel om et økende problem. Noe som heldigvis har begynt å gjenspeile seg i vareutvalget for laktosefrie produkter.

Det er viktig å vite om disse matallergiene og matintoleransen når man serverer gjester! De kan i noen tilfeller for matallergier være livstruende. Uansett om reaksjonen ikke er livstruende, kan mange få et sterkt ubehag og bli veldig syke. Særlig gjelder det om man allerede holder seg til en diett, og får i seg noe man ikke tåler. De fleste er nok likevel såpass klar over sin matallergi, og matintoleranse at de selv sier i fra. Jeg har likevel gjort det til en vane å spørre nye gjester om det er noe de ikke tåler, eller om det er noe mat de ikke er så begeistret for. Under følger litt kortfattet om de forskjellige matallergier og matintoleranser jeg gir råd om i mine oppskrifter. Dette er likevel ikke en side som tar sikte på å gi utdypende forklaringer på de forskjellige allergier og intoleranser. Så for mer utfyllende informasjon se nederst med linker til andre nettsider.

Nøtter
Nøtter er ikke sundt for alle

Nøtteallergi
Dette er en av de mest vanlige allergier. Kan gi alt fra milde til svært alvorlige reaksjoner – selv om sistnevnte er sjelden. Det er ikke så vanlig å reagere på mandler og peanøtter som andre typer nøtter. Peanøtter er egentlig ikke en nøttetype men en belgfrukt. De som reagerer peanøtter kan da også reagere på erter, bønner og lignende.

Korn
Det er gluten i de fleste kornslag

Gluten
Gluten er et protein som man finner i kornprodukter som hvete, rug, bygg med flere. Det er ikke gluten i havre. Så de som har cøliaki tåler derfor rene havreprodukter. Det er ofte slik at man likevel må kjøpe havreprodukter laget spesielt for de med cøliaki. Dette fordi produksjonsprosessen ikke er god nok, slik at rester fra andre kornprodukter forurenser. Nær knyttet og mye mer sjelden er hveteallergi. Da er det kun proteinet i hvete man reagerer på. Da tåler man andre kornprodukter fint. Det er også viktig ikke å blande de forskjellige matallergier og matintoleranser. Det er f.eks. slik at de som reagerer på FODMAP innholdet i kornprodukter reagerer på karbohydratene og ikke proteinet. Disse kan ofte spise glutenfritt, men ikke alt glutenfritt har lavt FODMAP, og ikke alle kornprodukter med lavt FODMAP er glutenfritt. Spelt er et korn som har lavt FODMAP, men som inneholder gluten. Motsatt er kikertmel et glutenfritt mel, som har høyt FODMAP innehold. Mer om FODMAP se under.

Eple
An apple a day doesn’t keep the doctor a way når man må gå på FODMAP

FODMAP
Dette er en ganske ny diett for de som har diagnosen IBS eller irritert tyktarmssyndrom. Her har nyere forskning og spesielt The Monash university i Australia vært banebrytende. Man har nå dokumentert at de med IBS reagerer spesielt på noen tunge karbohydrater. Norske helsemyndigheter anbefaler nå denne dietten for de med IBS. FODMAP står for fermenterbare, oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler. Dette er alle karbohydrater som er tungtfordøyelige i tynntarmen. Det undersøkes hele tiden matvarer for innholdet av FODMAP, så listen over FODMAP inneholdet i matvarer øker hele tiden. Det er likevel slik at siden det er universitetet i Australia som er ledende, er det derfor en del nordiske matvarer som ikke er undersøkt. Dette er en utelatelses diett, mao en diett hvor man først utelater alle matvarer som har høyt innehold av FODMAP. Deretter introduserer man dem litt etter litt for å se hvor den individuelle tålegrensen ligger. Derfor en litt komplisert diett å starte med, men som man lærer seg etter hvert. Det som kompliserer dietten er at vanlige helseopplysninger om sundt kosthold fører til problemer for de med IBS. Det er f.eks. en god del frukt og grønnsaker med høyt innehold av FODMAP. Mao kostholds anbefalinger for et generelt sunt kosthold, gjelder ikke i alle sammenhenger for de med IBS. I tillegg så er det ikke slik at alle laktosefrie produkter er fri for FODMAP. Så selv om de kan benyttes av de som kun har laktoseintoleranse – kan de ikke benyttes på FODMAP diett. Eksempelvis kan de som går på FODMAP ikke benytte soyamelk basert på soyabønner, da disse inneholder mye FODMAP. Alle laktosefrie produkter basert på kumelk går fint, og inneholder ikke FODMAP.

Det har kommet ut en bok skrevet av noen danske ernæringsfysiologer om dietten – på norsk heter den: LowFODMAP – dietten, Iris forlag av Albrechtsen med flere. Det finnes en APP til mobilen, som man kan kjøpe. Den er utviklet av The Monash university. Fordelen med sistnevnte er at hver gang man oppdaterer APP`en får man med nye matvarer som er undersøkt. Siden FODMAP kun er karbohydrater er det ikke FODMAP i kjøtt, fisk, fugl, fett og egg.

 

Linker til andre mer utfyllende sider om matallergi og matintoleranse:

Norsk cøliakiforening: Cøliakiforeningen

Astma og allergiforbundet: Astma og allergi

Offisielle informasjonssiden til helsedirektoratet – her om allergi og matintoleranse.: Helsedirektoratet

Dr Berit Nordstrand artikkel om matallergi og matintoleranse: Dr Berit Nordstrand

Artikkel om matintoleranse, IBS og FODMAP: Artikkel om matintoleranse

Norsk helseinformatikk om FODMAP: Norsk helseinformatikk

Doktoronline informasjon om FODMAP: Doktoronline